Økonomisk trygghet – hva er «nok»?

emely@sosolo.com (Emely) — Tue, 06 Oct 2026 11:44:33 GMT

Hva er egentlig nok? Et begrep som støtt og stadig får litt plass i diverse samtaler, og konklusjonen er foreløpig: Det kommer an på hvem du spør. Litt irriterende, men også helt riktig. For «nok» handler ikke bare om konkrete tall – det handler om trygghet, frihet og hva du faktisk vil at virksomheten din skal gi deg.

Vi kan se på «nok» i tre nivåer. Først kommer overlevelse: at virksomheten dekker faste kostnader, og at du kan ta ut nok til at privatøkonomien går rundt. Dette er nivået for kontantstrøm, break-even og den litt mindre glamorøse, men veldig viktige følelsen av at «ok, dette holder seg flytende». Her handler nok om bærekraft: mat, tak over hodet, varme, arbeidsverktøy og ro nok til å fortsette.

Neste nivå er trygghet. Her begynner økonomien å gi deg mer enn bare drift fra måned til måned. Du bygger buffer, arbeidskapital og forutsigbarhet, slik at du tåler rolige perioder, sene betalinger eller uforutsette kostnader. For deg som menneske betyr det lavere økonomisk stress, bedre søvn og mer frihet til å si nei til kunder, prosjekter eller avtaler som ikke passer. Trygghet kan gjerne måles i kroner, men ofte kjennes den best i måneder: Hvor lenge tåler du at ting svinger?

Det tredje nivået er frihet. Da har virksomheten nok kapital til å reinvestere, utvikle nye tjenester, kjøpe inn hjelp, ansette eller ta ut utbytte – uten at alt blir skjørt. Men her kommer også det viktige spørsmålet: Hva er vekst til for? For hvis «mer» bare blir nye faste kostnader, mer ansvar og mindre frihet, kan du ende opp med å bygge en virksomhet som spiser opp grunnen til at du startet.

Å finne sitt «nok» er derfor både en økonomisk og personlig øvelse. Det handler om tall: inntekter, kostnader, marginer, buffer og arbeidskapital. Men det handler også om liv: stress, trygghet, ambisjoner, verdier og livssituasjon. «Nok» er ikke ett tall som gjelder for alle. Det er en linje du må tegne selv handler om hverdagen din, stressnivået ditt og hva du faktisk vil at virksomheten skal gi deg.

For noen starter nok med å dekke kostnader og få hverdagen til å gå rundt. For andre handler det om buffer, forutsigbar lønn eller rom til å vokse. Poenget er kanskje ikke å finne et fasitsvar, men å tegne en bevisst linje – før mållinjen flytter seg enda en gang.

Hva er ditt «nok»?

PS! Syns du dette er et spennende emne som du vil vite mer om, kan vi tipse om boken «Your Money or Your Life» av Vicki Robin og Joe Dominguez.

Begravelse, barneteater og alt derimellom

kask@sosolo.com (Kari) — Tue, 29 Sep 2026 12:00:36 GMT

Jeg var nok langt fra den eneste som fulgte med på NRK-sendingen fra kongens begravelse, og som kjente på alvoret. Det var mange fine øyeblikk underveis, og ekstra spesielt for meg og de andre i SOSOLO, var å se et kjent fjes i kirken. Da jeg hadde ferdig sendingen og muligens tørket en liten tåre, måtte jeg bare sende Lars Andreas en melding: «Kan vi få skryte litt av deg?» Det fikk jeg heldigvis lov til!

Lars Andreas Aspesæter er musiker, komponist, arrangør og produsent. Og partner hos oss 🤩 Her forteller han litt om seg selv, hva han driver med for tiden, og hvordan det opplevdes å delta i en så stor og høytidelig begivenhet.

Hvem er du?

Jeg heter Lars Andreas Aspesæter og kommer fra Gjerstad i Aust-Agder. Jeg visste ganske tidlig at jeg ville holde på med musikk, så jeg flyttet hjemmefra tidlig for å gå på skole. Først gikk jeg et år i Kristiansand, og så flyttet jeg til Oslo og begynte i andre klasse på Foss videregående. Jeg har blitt værende her siden, og bor nå på Marienlyst med kone og to barn på 3 og 5.

Jeg studerte jazzpiano på Norges musikkhøgskole, og senere filmmusikkomposisjon ved Høgskolen i Innlandet. Siden da har jeg jobbet med ganske mye forskjellig – som pianist, sanger, arrangør og musikkprodusent.

Jeg har blant annet spilt med artister som Jarle Bernhoft, Kurt Nilsen, No. 4 og Adam Douglas, jobbet med TV-produksjoner som Beat for Beat, Ylvis mot Ylvis og Stjernekamp, og arrangert musikk for alt fra kor og storband til symfoniorkestre.

De siste årene har jeg jobbet mye med KORK som musikkprodusent, arrangør og pianist, og har også arrangert for flere av de andre norske symfoniorkestrene, i tillegg til Bern Symphonieorchester og Metropole Orkest.

Og så driver jeg med en del andre ting ved siden av: Jeg er med i Plutselig Barneteater, et improvisasjonsteater for barn, akkompagnerer både musikalartister og klassiske solister, og har skrevet musikk til podkaster, hørespill, TV og film. En fin og variert hverdag, akkurat som jeg liker det.

Hvordan opplevdes det å få bidra til kongens begravelse?

Det var først og fremst en veldig stor ære å bli spurt. Og veldig uventet. Jeg har jobbet mye med både kor og orkester før, men jeg hadde jo aldri sett for meg at jeg skulle få akkurat et sånt oppdrag.

Jeg er ikke kirkegjenger selv, men jeg er veldig glad i både gospel og kirkemusikk. Så det var veldig stort å få oppgaven med å lage noe som kunne bygge en bro mellom gospelkoret nede på gulvet og det mer høykirkelige uttrykket med domkor og orkester på galleriet.

Kongens død gikk mer inn på meg enn jeg hadde forventet, kanskje fordi man har små barn som også fanget alvoret, og at jeg ble mint på hvor heldige vi har vært med en så fin konge. Så jeg ble svært beæret over å få bidra i denne settingen.

Hvilke forberedelser gjorde du?

Jeg fikk forespørselen tirsdagen en uke før. Allerede mens jeg snakket med koordinatoren på telefonen begynte det å dukke opp noen ideer i hodet. Etter at jeg fikk lagt ungene og kona og jeg hadde sett en episode av Forræder, satte jeg meg på kontoret og begynte å skissere. På det tidspunktet var det fortsatt en del som ikke var avklart – blant annet solist, korsangere og hvilken besetning vi faktisk skulle ha. Så jeg spilte inn låta noen ganger bare med piano, ganske fritt, for å høre hvilke harmoniseringer og ideer som dukket opp naturlig. Dagen etter begynte ting å falle mer på plass, og da kunne jeg forme arrangementet ordentlig.

Når jeg skriver for gospelkor, pleier jeg ofte å synge inn stemmene først og skrive dem ned etterpå, så det meste måtte gjøres når barna var i barnehagen. Domkoret fikk notene før øvelsen torsdag kveld, gospelkoret fikk noter og lydfiler fredag formiddag, og notene til orkester og orgel ble levert omtrent ti minutter før orkesterprøven fredag ettermiddag. Så det var ikke veldig mye tid til å ombestemme seg underveis. Jeg måtte stole ganske mye på de første idéene, og stole på intuisjonen.

Det ble noen ganske intense døgn, særlig siden det også skulle presses inn to feiringer av eldstedatters 5-årsdag og presselansering av en ny teaterforestilling på samme tid.

Var det noe som overrasket deg?

Det var mye hemmelighold og sikkerhet rundt hele produksjonen, så vi visste nesten ingenting om hva de andre skulle gjøre. Så det var ganske overraskende å møte både Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen nede i krypten under prøvene. Og så var jeg veldig glad for å treffe min gode venn Halvor Melien, som skulle være solist i Kjell Habbestads Nunc Dimittis.

Til og med gode kolleger i NRK ble overrasket da vi møtte hverandre der, men det var veldig trygt og fint å ha kjente folk rundt seg i en så spesiell situasjon.

Og så ble jeg overrasket over hvor nervøs jeg ble! Jeg sliter vanligvis svært lite med nerver i forbindelse med spilling, men jeg tror aldri jeg har vært så mange turer på do før jeg skulle på en scene. Men med en gang jeg startet låta, forsvant det aller meste. Da forsvant både tid og sted, og det gikk som det skulle.

Hva gjorde mest inntrykk?

Det var veldig sterkt å komme inn i kirkerommet under generalprøven, jeg ble helt slått i bakken da jeg hørte Halvor synge Nunc Dimittis med domkoret. Jeg sto og strigråt i sideskipet. Det var først da det virkelig gikk opp for meg hva vi faktisk var med på. Frem til det hadde jeg vært så opptatt av noter, praktiske ting og av å få alt til å fungere at alvoret og sorgen nesten hadde ligget litt i bakgrunnen.

Det har også gjort veldig inntrykk å få så mange fine tilbakemeldinger i etterkant, fra folk over hele verden. Både fra mennesker som har et religiøst forhold til musikken, og fra folk som først og fremst bare fikk en sterk musikalsk opplevelse.

Skjer det noe spennende for deg i tiden fremover? Er det noe vi kan følge med på?

Det blir en ganske innholdsrik høst. Jeg har akkurat blitt ferdig med en turné med Bernhoft, og nå går mye av fokuset over på Kvelden før kvelden og Nitimens julekonsert med KORK, der jeg er kapellmester. I tillegg blir det noen andre julekonserter, både alene og sammen med Adam Douglas.

På nyåret er det premiere på en Lillebjørn Nilsen-forestilling på Christiania Teater, hvor jeg er musikalsk ansvarlig.

Og så dukker det alltid opp litt spilling og arrangering her og der. Så kombinert med småbarnsliv og vanlig hverdag blir det nok å holde på med.

SOSOLO Nyheter

Økonomisk trygghet – hva er «nok»?

Begravelse, barneteater og alt derimellom